HEMMELIGE PASSJONER AV GREVINNE RAZASZKY - DIANNA DIVERNO

Hun badet to ganger den dagen, voks skrittet tre ganger, skiftet tre frisyrer og hadde pa seg minst fem kjoler, til hun bestemte hvilken som var den rette! Helt fra morgenen hadde hun folelsen av at hun ikke var det hun var, at alt rundt henne kretset i regnbue, fargerike farger, at hun ville fa hjerteinfarkt nar som helst ... Alt, noe hun aldri hadde folt for, na ble konfrontert. Huden hennes ble strammere og strammere. Rommet hun var i kvelte med veggene.
Hele Budapest var naer henne den dagen.
Da middagstid aaermet seg, rorte stolthet og lengsel, fornuft og lidenskap seg inn i henne ... Og all den kampen resonerte med hennes sjel. Hva om han gjor narr av henne? Hva om det utseendet betyr ingenting? Hva om han bare er her for de to fossilene og ingenting annet? Kanskje ikke engang typen hans. Kan vaere ...
Middagen gikk sakte. Svigermoren hennes sa ikke noe til henne, bortsett fra at hun hele tiden sa ut som om hun for oyeblikket befant seg i uplukkede druer, og hun og svigerdatteren ville befinne seg pa skammen.
- Hva i helvete er galt med deg !? Er det ikke du som vil ha ham? Er du i det hele tatt sikker pa at du kommer ut? - sa Drasella uforskammet sa snart hun la merke til dejeksjonen til denne kvinnen. I en annen situasjon ville hun bli lei seg, men siden fortiden sto og delte dem gjennom alt det latterlige kastet, bestemte hun seg for ĺ bevisst fortsette med ideen sin.

Med en fem minutters forsinkelse ankom Janos. Piroska fortalte henne flere ganger at han var en mann av sitt ord, og at bare hvis det ikke var noen forsvarlig grunn til hans fravćr, sa ville han definitivt komme.
Bordet ble servert. Lysene ble tent. Alt virket drommende og romantisk.
Janos hilste Piroska glad og snakket med henne om dagene da han kom til dem for lunsj og for a sove.
- Livet er rart. Jeg husker alltid alt det. Det var den vakre siden av ungdommen min. Det var veldig vanskelig for meg da pa grunn av foreldrene mine ... - Janos snakket sakte.
Drasella satt bare pa sin plass stiv og gikk. All den flammen som brant i henne, ble na dempet og fylt av forventning. Hun var veldig imponert over hans utseende. Hun holdt henne knapt til a stirre pa ham. Hun ga ham raske blikk og provde a handle likegyldig. Hun folte seg ikke likegyldig, hun ville heller kaste seg rundt halsen.
Hun hadde ingen appetitt. Hun bare kikket raskt pa ham. Og han sa pa henne.
Til den lunsjen ble hun seremonisk arrangert, kanskje for hoytidelig for en sa vanlig begivenhet. Hun plukket opp haret og tok pa seg en nydelig nydelig ferskenfarget kjole. Hun hadde en floke med rosa perler og diskret sminke pa armen. Kjolen hadde mange bretter og denne gangen passet den perfekt. Katja ville vaere glad for a fa gaver av en tilfeldighet, kjolen ville vaere ideell for en landsby-prela.
- ... alle de dagene, har jeg alltid tenkt pa hvordan varmen i familiens hjem er det viktigste - sa Piroska. - Og jeg er overbevist om at jeg vil onske a lage det forst - han kikket raskt pa Drasella og gjentok. - Den varmen.
Drasela tenkte pa maten han tenkte pa a skape enhver form for varme med sin kone som han hadde et "politisk" ekteskap med. Det er ingen varme i politikken. Det er sa klart som dagen. Hvis det ekteskapet betydde noe for ham, tenkte hun spent, ville han ikke ha et sa glimt i oynene som han sa pa henne.
Hun kunne kjenne flyten mellom dem. Hun likte det. Brystene hennes hovnet opp. Hun pustet hardt. Hun sa pa svigermoren hennes, onsket desperat at hun endelig skulle si alt og "tilfeldigvis" ga til et av rommene og vie seg til billedteppene sine, selv om det betydde a sy seg opp med stor nervositet.
Til slutt husket Piroska at hun hadde en uferdig samtale med venninnen som skulle tilfeldigvis komme hit og dit dagen etter. Ja, selvfolgelig vil han ha en rask samtale. Hun ga svigerdatteren et sporrende blikk, og forlot rommet.
Da hun endelig lukket dora, ble Drasella lettet. Hun la hendene under bordet mens de ristet, spenningen i henne var mer enn hun trodde hun kunne klare.
Janos sa henne intenst med det lyse blikket.
- Og? - Han spurte henne stille.


Prevod : Marina Veljković