Marketing
KOMODO - Italiensk mafiagudfar-del 1 - DIANNA DIVERNO
Kapittel 6-Al
Da han var 6 ar, var Alvaro Bartimov en av de mest problematiske guttene pa barnehjemmet. Arbeiderne fortalte at han skal bli en av de mest problematiske barnene i historien av barnehjemmet. Hans vilje var uknuselig, han var opprorsk og sta, for selvsikker og egoistisk. Han har alltid strebet a vaere en ubestridt leder-enten som lagskaptein eller noen som kommer opp med trobel.
Et par ganger forsokte de a fa ham adoptert, men Alvar var ikke noen som ga lett opp av sine vaner, dvs han ville ikke miste sine venner. Alle forsokene a fa ham adoptert ble en riktig farse. Da fremtidige adoptere kom pa besok til barnehjemmet, skulle Alvaro bli informert om dette, og da kom han opp med riktige trobelene som ble ubehagelige til enhver normal person. Konklusjonen var alltid den samme-han var ikke passende for adopsjon.
Han var et vakkert barn, en vakker gutt, en vakker man. Skjonnheten hans endret ikke mens han vokste opp. Derfor ville noen adoptere ham, men oppforselen hans var avgjorende. Da han var liten, var det ingen straff som han kom over. Forst knelte han i hornet og skrev hundre ganger pa tavla: JEG VIL IKKE LENGRE VAERE SLEM, og til slutt arbeidet han på hagen... En straff var ikke nok sterk og streng for a mykne ham. Tvertimot ble han enda verre og oppforte opprorskere og frekkere. To av arbeiderne opphorte jobben pa grunn av ham, to ble sykemeldt og en av dem gikk bort med nervene.
Alvaro sa pa dette med sin frekke selvsikkerhet og smil. Vennene hans var redde for ham. Slasskampene var vanlige for ham. Jentene unngikk ham fordi han dro dem pa haret og skjot dem med en sprettert...Senere var det ingen jente som han misslykkedes a plukke opp. I hele sine grusomme livssynet til verden var det en lyspunkt-han elsket kvinnene. Kvinnekjonnet folte alltid det instinktivt og det var det mest attraktive i ham.
Da han var en syttenaring, var han hensynsløs. Som mange grusomme mennesker som nytte seg i mishandlingen av de svake, var han apenbart religios. Pa sondag gikk han alltid i kirken og sa veldig ydmykt ut, men den ondskapsfulle gloden i oynene hans kunne ikke bli bytt med noe. Han tilhorte gruppen av mennesker som man kan si at de var fode onde, og at de ikke kan endre seg. Han var lang, med morkt har og morke oyne, og hadde et pent ansikte. Han var alltid godt barbert og for en stund hadde han langt har. Han hadde en dyr klokke og en ring pa seg. Han likte morke pastellfarger og veldig godt laget og serverte gourmetmiddager.
Da han var nitten ar, traff han først Ivan som sa at han var en veldig god venn av mora hans, og at han skal hjelpe ham i a herske denne verden.
Al lurte pa-Hvordan?
Han likte Ivans personlighet.
Han var alt som en mann kunne vaere i oynene av en gutt-farlig, uforutsigbar, rik, innflytelsesrik,...Og en morder! Al avslorte det tilfeldig da han sa at Ivan alltid har en pistol med seg, og en gang horte han en samtale om at en mann dode, og hvis han ikke dode- nar han skulle bli dod. Al har aldri nevnet det til ham. Han flyttet inn i en av Ivans leiligheter (Ivan hadde 8 leiligheter i Italia). I leiligheten var det et rom, ei stue, et forvaerelse, et kjokken og et bad. Leiligheten la pa den hoyeste etasjen av en fire-etasjebygning. Det var ikke noen heis der, men Al bebreidet ikke det. I forhold til barnehjemmet var det som ei gave fra himmelen.
Men alle velsignelser-leiligheten, kvinnene og moroene var inkludert i blind lydighet til en mann som Ivan. Lydigheten var forst en del av arbeidet i en del av Ivans imperium som omfattet ranene, drap og pengeutpressing.
Prevod na norveki jezik: Marina Veljkoviæ
Post je objavljen 06.04.2020. u 10:08 sati.